INNHOLD
1. Utgangspunkt for aktiviteten
2. Karakteristiske trekk ved barna
3. Holdepunkter for opplæringen
4. Målsetting for opplæringen
5. Treningsmengde
6. Kamper
7. Organisering av treningen
8. Individuell oppfølging
1. Utgangspunkt for aktiviteten
2. Karakteristiske trekk ved barna
3. Holdepunkter for opplæringen
4. Målsetting for opplæringen
5. Treningsmengde
6. Kamper
7. Organisering av treningen
8. Individuell oppfølging
1. Utgangspunkt for aktiviteten
2. Karakteristiske trekk ved barna
3. Holdepunkter for opplæringen
4. Målsetting for opplæringen
5. Treningsmengde
6. Kamper
7. Organisering av treningen
8. Individuell oppfølging
1. Utgangspunkt for aktiviteten
2. Karakteristiske trekk ved barna
3. Holdepunkter for opplæringen
4. Målsetting for opplæringen
5. Treningsmengde
6. Kamper
7. Organisering av treningen
8. Individuell oppfølging
Innledning
|
Tanken om å utarbeide en sportsplan for klubbens aldersbestemte lag har vært diskutert i lang tid. Behovet for et hensiktsmessig arbeidsverktøy for våre trenere og lagledere er nå så sterkt at klubbstyret i 2005 har prioritert å utarbeide sportsplanen, samt en egenprodusert laglederperm til støtte for trenere og lagledere.
Sportsplanen fordrer at trenere tar grasrottrenerkurs. |
Trener- og lederutvikling vil være et viktig satsningsområde som klubben ønsker å jobbemer kontinuerlig med i årene som kommer.
Sportsplan revidert høst 2017.
|
|
· Å utvikle spillere til klubbens A-lag. · Klubben ønsker at evt. kandidater til kretstalent skal være forberedt på de krav som stilles til den enkelte i denne sammenheng. · Klubben ønsker å utvikle/ rekruttere dommeraspiranter.
|
· Klubben ønsker å gi alle som ønsker det et sportslig tilbud, dette begrenses evt. av tilgang på trenere, ledere, anlegg og økonomi. · Klubben ønsker allsidighet i barneidretten. · Vi ønsker å gi alle en positiv opplevelse av fotballen, slik at vi bidrar til større trivsel og trygghet, og et varig engasjement innenfor fotballen og klubben. · Klubben vil ved holdningsskapende arbeid påvirke til å ta ansvar overfor seg selv og andre, både i og utenfor fotballmiljøet. · Klubben ønsker å holde en høy kvalitet på spillerutviklingen og dermed øke muligheten for å få frem gode spillere.
|
Enkeltlagets støtteapparat
Støtteapparatet rundt hvert enkelt lag er, når alle forutsetninger er tilstede, delt slik:
|
TRENERFORUM |
LAGLEDEREN assisterer treneren og tar seg av dommere, det praktiske rundt hjemmekamper og reiser til bortekamper og cuper. Viser til eget vedlegg – stikkordsliste for laglederen sine oppgaver.
FORELDRENE fungerer som ressursgruppe for trener og lagleder. |
Holdninger og innstilling
Forutsetningen for all læring (oppdragelse) er at deltakernes holdninger er de rette. Uansett hvor bra forholdene er lagt til rette organisatorisk eller hvor dyktige lederne er, så er vi avhengig av at enkeltpersoner fungerer, dvs. at de rette holdningene er tilstede. Dette gjelder spillerne vel så mye som trenere, lagledere og tillitsmannsapparatet forøvrig, det er hele tiden enkeltpersoner som må fungere i et samspill både på og utenfor banen i alle ledd.
Holdningene kan grovt deles i to grupper:
a) Holdninger overfor krav til seg selv
b) Holdninger overfor andre
At vi er opptatt av holdningsskapende arbeid bidrar til å styrke vår anseelse hos foreldre og offentligheten forøvrig. Det er viktig at dette arbeidet får høy prioritet, da det er lettere å skape positive holdninger i ung alder enn det er å endre dårlige etter hvert. M.a.o så er det like viktig å utvikle holdninger som det er å utvikle spillernes tekn. ferdigheter. Derfor starter vi det holdningsskapende arbeidet fra første dag spilleren kommer til klubben.
Vi tror det er en sammenheng mellom de fotballmessige egenskaper og de holdninger spilleren har.
Holdningene kan være avgjørende for:
a) Hvor god spilleren kan bli
b) Hvor godt miljøet i laget blir
c) Hvor gode lagkameratene kan bli
d) Hvor godt laget kan bli
ANSVAR-RESPEKT-DISIPLIN-TOLERANSE
er nøkkelordene for både spillere, ledere og trenere i dette arbeidet. Når det gjelder hvem vi skal ha holdninger overfor så har vi gruppert dette i 7 relasjoner:
1. Holdninger overfor seg selv:
|
a) Punktlighet i enhver sammenheng b) Forberedt til trening og kamp både materielt (sko, tøy osv.) og fysisk/psykisk c) Negativt forhold til rusmidler d) Ansvar for egen utvikling - møter på trening
for å trene, ikke for å bli trent
f) Være ærlig mot seg selv |
g) Selvkritikk - positiv h) legge/strukturere all sin virksomhet, skole/trening osv. i) Ta skolegangen på alvor j) Tåle seier og tap k) Forståelse for nok hvile og søvn i kombinasjon med trening/kamp og annen aktivitet.
|
2. Holdninger overfor medspillere:
a) Vær positiv/grei/kompis i alle sammenhenger, også utenfor fotballen
b) Gi ros og oppmuntring
c) Unngå kjeftbruk - godta at andre gjør feil
d) "Fair Play"
e) Samarbeid - "team work"
f) Vær ærlig og åpen
3. Holdninger overfor motspillere:
a) "Fair Play" - god sportsånd
b) Respekt
4. Holdninger overfor trenere:
a) Lytt alltid til treneren
b) Vis respekt
c) Vær kritisk. Kan være uenig men ta dette opp
etter kamp eller trening, ikke mens aktiviteten pågår
d) Vær samarbeidsvillig
e) Vær positiv
f) Ikke baksnakk treneren når man er uenig
g) Vær ærlig og åpen
h) Gi klare beskjeder - forfall o.a.
5. Holdninger overfor ledere:
a) Vis anerkjennelse
b) Vær lojal
c) Vis respekt
d) Ha en positiv innstilling
6. Holdninger overfor dommere og regelverk:
a) Vis respekt for dommeren
b) Godta alle avgjørelser
c) Aldri negative reaksjoner
d) Vær positiv
e) Det er ikke "tøft" å få kort
7. Holdninger overfor klubben:
a) Klubbfølelse
b) Vær stolt av klubben din
c) "Vi" følelse - samhold
d) Si ja, når klubben ber deg om en tjeneste
e) Ikke forlang
f) Tenk på at det er mange som jobber for at du skal ha det gøy med fotballen.
Miljøet og dets betydning
|
Å utvikle et godt miljø rundt det enkelte lag er i første rekke avhengig av trenerne, laglederen og foreldrene. Med miljø mener vi også forholdet mellom spillerne også i andre sammenhenger enn på fotballbanen. Noe som kjennetegner et godt miljø er at spillerne føler trygghet og tør si fra om de på en eller annen måte føler at de har problemer. Rammene rundt et slikt miljø settes av trener, og lagleder, som derfor må være svært åpne og kameratslige i omgangsformen samtidig som de setter klare grenser for hva som er tillatt eller ikke.
Betydningen av et godt miljø gjør det også nødvendig for treneren å bli så godt kjent med spillerne som mulig, å jobbe med rent miljømessige tiltak (noe som kan være pizzakvelder, utflukter og spillersamtaler) er svært viktig. Erfaringsmessig øker miljøets |
betydning etter hvert som spillerne blir eldre, samtidig blir miljøarbeidet mer krevende.
Å jobbe for bedre holdninger og et godt miljø rundt et lag, må alltid være like viktig som å jobbe med teknisk/taktiske ferdigheter. |
Skoleringsplanene
Skoleringsplan for enkeltlagene
I skoleringsplanen går vi gjennom hva spilleren skal lære fra han starter med fotballaktivitetsskolen i 6 – 8 årsalderen til han/hun er 16 år gammel. Når det gjelder forslag til konkrete øvelser som vi anbefaler brukt i treningene, viser vi til trenerkoordinatorens oppgaver. Vi ønsker også å utarbeide en "øvelsesbank" til hjelp for trenerne.
Skoleringsplan - intervaller
a) Knøtter (6-7 år)
b) Mini-gutter/jenter (8-9 år)
c) Lille-gutter/jenter (10-11 år)
d) Små-gutter/jenter (12-13 år)
e) Gutter/jenter (14-16 år)
Knøtter 6-7 år
Knøttefotballen er den første kontakten med organisert aktivitet. Barna får tilbudet fra og med den høsten de begynner på skolen. Aktiviteten på dette nivået er lekbetont, dvs. at aktivitetene legges opp slik at det blir mest mulig lek og moro. Opplegget skal være sosialt i hele sitt vesen og helt i tråd med det barn ønsker, nemlig å leke sammen med sine venner. Utover dette opererer vi ikke med skoleringsplan for dette nivået. Men en del av momentene for mini-gutt/jente nivået er også relevant for disse årsklassene. Treningene må legges opp på en slik måte at alle blir involvert, med varierte aktiviteter som sikrer mye ballkontakt.
Seriesystem:
Deltar i turneringsspillet til Nordmøre og Romsdal Fotballkrets.
4-5 turneringer i løpet av sesongen.
Spiller 3`er fotball i vant.
Skoleringsplan Minigutter / jenter 8-9 år
1. Utgangspunkt for aktiviteten
a) Tar over etter knøttefotballen. Organiseringen og rammene er noe fastere enn i knøttefotballen.
b)Fortsetter med leken i høysetet
c) Ballen må være med hele tiden
d) 5`er fotball
e) Løselig treningsoppmøte
f) I slutten av perioden en viss tilnærming mot overgangen til lille-gutter/jenter
g) Det legges vekt på tiltak av sosial karakter, av miljømessig betydning
h) Begynnende holdningsmessig arbeid
2. Karakteristiske trekk ved barna
a) Jevn og harmonisk vekst
b) Motorisk gullalder mot slutten av perioden
c) Liten utvikling av kretsløporganene
d) Stor aktivitetstrang
e) Selvsentrerte
f) Tar verbal instruksjon dårlig
g) Kort konsentrasjonstid
h) Idealer og forbilder står sentralt
i) Stort vitebegjær
j) Følsom for kritikk
k) Aggresjon rettes mot kamerater
3. Holdepunkter for opplæringen
a) Teknikk må prioriteres
b) Ingen spesiell utholdenhetstrening
c) Ingen spesiell styrketrening
d) Spill på små områder, med få spillere på laget og store mål med eller uten keeper
e) Teknisk trening i korte sekvenser, hvor øvelsene demonstreres
f) Bruk mye ros og sørg for en hyggelig tone
g) Turneringsformer, bytt på lagene
4. Målsetting for opplæringen
a) Aktiviteten må stå i høysetet
b) Begynnende holdningsskapende arbeid
c) Innføring av elementære basisferdigheter isolert og i samspill (små grupper):
c1) Pasninger
c2) Driblinger
c3) Mottak
c4) Headinger
c5) Føringer
c6) Skudd
For keeperrollen lar vi alle forsøke seg uten at vi går inn med organisert veiledning.
Mot slutten av miniputtalderen ønsker vi å stimulere forståelsen for samspill,
og unngå bare driblinger.
Vi innfører også en del enkle regler som:
a) Hva skjer ved INNKAST ?
b) Hva skjer ved CORNER ?
c) Hva skjer ved UTSPILL ?
d) Hva skjer ved FRISPARK ?
e) Hva skjer ved AVSPARK ?
5. Treningsmengde
a) 1 til 2 ganger i uka (+ evt. kamp)
b) Maksimum 1 time og 30 min. varighet
6. Kamper
Seriesystem:
Deltar i kretsseriene til Nordmøre og Romsdal Fotballkrets.
Dvs 1 kamp pr uke i tiden fra mai/juni og til august/september
7. Organisering av trening
Organiseringen av treningen for miniklassene:
a) Oppvarming 10 min
b) Teknisk trening 15-20 min
c) Spill/konkurranser 25-35 min
d) Uttøyning/sos./info 10-15 min
8. Individuell oppfølging
a) Den veiledning som er gitt i løpet av treningene er tilstrekkelig på dette nivå.
b) Gi imidlertid mye ros !!!
LEK - SPILL - MORO
GOD TONE !
FOTBALL ER GØY !
TRYGGHET OG TRIVSEL GIR VARIG FOTBALLINTERESSE !
Skoleringsplan Lille-gutter/ jenter 10-11år
1. Utgangspunkt for aktiviteten
a) Fortsatt vektlegges aktiviteten og ballen benyttes i all virksomhet
b) Videreutvikle det holdningsmessige
c) Obligatorisk trening
d) 7' er fotball
e) Allsidighet stimuleres fortsatt
f) Økende grad av selvkritikk kan utnyttes i læringen av ulike ferdigheter
2. Karakteristiske trekk ved barna
a) Jevn og harmonisk vekst
b) Lik utvikling hos gutter og jenter
c) God utvikling av finmotorikken
d) De kan trekke logiske slutninger ut fra det verbale utsagn
e) Kreativiteten utvikles
f) Opptatt av regler og rettferdighet
g) Gunstig alder for påvirkning av holdninger
h) Selvkritikken øker
3. Holdepunkter for opplæringen
a) Ferdigheter og teknikk må prioriteres
b) Det vil nå gi langt større utbytte å terpe på instruksjonsmomentene
c) Spill på små områder, med få spillere på laget
d) Men styr ikke spillet for mye. Husk spillerne har også ideer
e) Bør jobbe med holdninger til treningsregler, treningsvaner, selvdisiplin, hjelpsomhet, samarbeid og oppmuntring
4. Målsetting for opplæringen
Kravene til læring forseres på dette nivå og målsettingene for aktiviteten skjerpes.
A. Tekniske ferdigheter
Keeper:
a) Begynnende organisert opplæring
b) Alle bør forsøke seg som keeper
c) Ikke presse noen som ikke vil stå i mål
d) De som vil bør stå i mål
e) Begynnende elementær innføring i basisteknikker
Utespillere:
Videreutvikle basisferdighetene gjennom isolert teknisk trening
og i samspilløvelser der bruken av begge bein stimuleres:
Pasninger:
a) Innside pasninger
b) Utside pasninger
c) Korte og lange (strukket vristspark)
d) Pasningshurtighet (touchbegrensninger)
Ballmottak:
a) Møte ballen
b) Skjerme ballen
c) Mottakk med innside/ytterside/vrist
d) Mottak med lår/bryst/hode
Føringer:
a) Med innside/ytterside
Vendinger:
a) Med innside/ytterside
Finter;
a) Pasningsfinte
b) Skuddfinte
c) Kroppsfinte (Disse fintene bør prioriteres, men også andre finter som overstegsfinte m.fl. bør vises og oppfordres til at de blir trent på, som egentrening)
Driblinger:
a) Spillerne oppfordres til å drible og være kreative med ballen uten til enhver tid å være egoist. STIMULER KREATIVITET!
Headinger;
a) Tilslag - stående
b) Tilslag - stående timing m/opphopp
Skudd:
a) Vristspark
b) Halvtliggende/loddrett
c) Plassering
d) Dødball (direkte)
I tillegg er det erfaringsmessig flere unger som på denne tiden har lett for å lære feil løpsteknikk/ bevegelsesteknikk. I spesielle tilfelle bør treneren forsøke å veilede spilleren til riktig teknisk utførelse.
B. Samspill
a) Pasninger
b) 2 mot 1 situasjoner
c) "Gjøre seg spillbar" - ut av pasningsskyggen
d) Smågruppespill - hvor det vektlegges å komme ut av pasningsskyggen
e) Skape sjanser/mål etter samspill
C. Spilleprinsipper / -moment
Først og fremst er vi opptatt av en begynnende opplæring av angrepsmessige spilleprinsipper. Av de forsvarsmessige sidene, så vurderes de som mindre viktige på dette nivå. Men PRESS på ballfører og DYBDE innføres helt elementært for en begynnende forståelse.
D. Lagorganisering
a) Alle skal prøves på ulike plasser
b) Alle er forsvarere/angripere
c) Forsøker å holde sine posisjoner, ikke slavisk
d) Spill ut av eget forsvar helst via midtbane
5. Treningsmengde
1 til 2 ganger i uka (+ evt. kamp) Mer enn to treninger pr. uke skal ikke forekomme.
Ungene stimuleres til allsidig aktivitet utover ovennevnte.
6. Kamper
Seriesystem:
Deltar i kretsseriene til NRFK. 1 kamp/uke.
7. Organisering av trening
a) Treningens varighet: 90 min
- Oppvarming - Teknisk trening
- Spill - Uttøyninger
b) Alle har ansvar for utstyret
8. Individuell oppfølging
Positiv oppfølging, spesielt overfor dem med ulike treningssituasjonsproblemer.
Ingen på dette nivået skal i utgangspunktet delta i høyere aldersklasser. Det åpnes likevel for at det kan gjøres unntak for særlige talentfulle spillere (av de eldste) der de får tilbud om å trene med 12 – 14 års laget. Hvilke spiller som kan få et utvidet tilbud om å trene på en høyere klasse og på hvilken måte dette skal skje avtales mellom trenerteamene for de to berørte lagene.
Deltakelse i kamper i en høyere aldersklasse fra dette nivået skal ikke kunne skje med mindre dette er behandlet i sportslig utvalg.
Deltakelse på trening/kamper i høyere aldersklasse skal ikke under noen omstendigheter gå utover deltakelsen i den aldersklassen en ordinært hører inn under, eller kvaliteten på det sportslige tilbudet til de som ordinært tilhører aldersklassen.
Prinsipielle spørsmål som oppstår i trenerteamene om forståelsen av overnevnte punkt legges fram for Sportslig utvalg til avklaring.
Skoleringsplan Små-gutter / jenter 12-13 år
1. Utgangspunkt for aktiviteten
a) Start med 9`er fotball, hvilket medfører utvidet regelverk. Det tilbys også 7`er fotball i disse årsklassene.
b) Bruk av ball er overordnet i all aktivitet
c) Allsidighet fortsatt meget viktig, men på dette nivå er det også mange som bare spiller fotball
d) Spillerne er i en alder hvor det kan stilles større krav både fysisk og psykisk
2. Karakteristiske trekk - spilleren
a) Store forskjeller i fysisk og mental utvikling
b) Enkelte har kraftig lengdevekst
c) Motorikken i god utvikling
d) Konsentrasjonsevnen i god utvikling
e) Mange er dog psykisk labile
f) Kreativiteten i god utvikling
g) Ærgjerrige og lærenemme
h) Holdninger dannes lett
i) Spillerne er meget rettferdighetsbevisste
j) Stor variasjon i prestasjonsevne og humør
3. Holdepunkter for opplæringen
a) Noe spesiell styrketrening
b) Det kan gis taktiske retningslinjer
c) Gi frihet til selvstendige løsninger
d) Vektlegg sterkt holdninger til trening og kamp.
4. Målsetting for opplæringen
Keeper:
Overgang til spesiell keepertrening, men viktig at de også får delta i spillesituasjoner.
A1. Tekniske ferdigheter - keeperne
a) Keepere læres opp til å drive egen oppvarming - utvikle selvstendighet i treningen
b) Hele det tekniske register ønsker man å få trent på gjennom de to årene som småguttekeeper
c) Det bør legges opp til at keeperne om vinteren får en trening i uken i form av spesiell keepertrening
d) Basisteknikker som det skal jobbes med:
- Smidighet - Grep
- Grunnstilling - Fallteknikk
- Plassering - Distribusjonstekn.
- Fisting/boksing - Feltarbeid
- Fotarbeid - Opphopp/timing
e) Keeperne bevisstgjøres gradvis om sin rolle innenfor de taktiske rammene
f) Keeperne stimuleres til å trene på andre idretter - smidighet/dristighet/spenst - som har
overføringsverdi til keeperrollen
A2. Tekniske ferdigheter - Utespillere:
Videreutvikle basisferdighetene gjennom de samme momenter som for lillegutter/-jenter med følgende utvidelser:
Pasninger
Videreutvikle teknikker i vristspark, spesielt ved innlegg
Ballmottak
Retningsbestemthet
Vendinger
Med bruk av hele kroppen
Finter
Nye finter innlæres (ref. øvelsesutvalg)
Skudd
Hel- og halv volley
På dette nivå understrekes at det bør være enkvalitativ nivåheving på treningene i forhold til på lille-gutter/jentenivå
B. Samspill
Utvikling av fotballforståelsen prioriteres
Større forståelse/økt samspill og samhandling med og uten ball
Utnyttelse av 2 mot 1, og 1 mot 1 situasjoner
Sterkere vurderinger av spillerens egne handlingsvalg
C. Spillerprinsipper/ -moment
· De OFFENSIVE prinsipper står fremdeles mest sentralt
· Bredde og dybde prioritere
- Veggspill og overlapping er meget viktige og prioriterte momenter i denne sammenheng.
· Begynnende DEFFENSIV innlæring på dette nivå
· 1., 2. og 3. forsvarerbegrepene innføres og trenes på i taktisk sammenheng.
· Spesielt 1. forsvares jobb vektlegges her.
D. Lagorganisering
Fortsatt lar vi spillerne forsøke seg på ulike plasser, men vi lar de få lengre tid i hver rolle.
Mer systematisert rulleringsordning
Spille seg ut av eget forsvar via midtbane.
Gradvis mer systematisk bruk av veggspill og overlapping.
Presisere bredde i spillet.
Begynnende systematisering av forsvarsarbeidet.
E. Spilleregler
· På dette nivået nyttes regelverket fullt ut og innlæres fra grunnen
· Offside innføres bl.a. og dette må det arbeides godt med (forståelsen)
5. Treningsmengde
· 2-3 ganger i uka (+ evt. kamp) + frivillig.
· Frivillig trening kan være annen idrett, fortsatt allsidig stimulering, ferietrening.
· Presisere bredde i spillet
· Begynnende systematisering i forsvarsarbeidet
6. Kamper
Seriesystem:
Deltar i kretsseriene til NRFK. 1 kamp/uke.
Ellers aktiv med treningskamper i rolige perioder.
7. Organisering av trening
· Treningens varighet: 90 min
· Ansvarsfordeling blant spillerne for utstyr
· Spill i grupper m/keeper 3 mot 3, 4 mot 4
· Mye skudd/avslutninger/innlegg
· Ekstra vektlegging av uttøyninger
8. Individuell oppfølging
· Her går vi i større grad inn for individet
· Sterkere fokusering på oppfølging og tilbakemeldinger overfor den enkelte.
· Offside innføres bl.a. og dette må det arbeides godt med (forståelsen)
|
· Sterkere oppfølging av de aller beste spillerne uten at de stilles i egne talentgrupper eller favoriseres merkbart. Hovedregelen er fortsatt at alle skal få mye spilletid, men det skal til en viss grad kunne gjøres forskjell ut fra sportslig nivå og treningsinnsats/frammøte.
· For å gi et styrket tilbud til de mest talentfulle spillerne på dette nivået åpnes det for at disse skal få delta på treninger og evt. kamper for 14 – 16 års laget. Hvilke spillere som skal få et slikt utvidet tilbud og på hvilken måte dette skal skje avtales mellom trenerteamene for de to berørte lagene.
· Dersom treningsgruppen, som tilhører denne aldersklassen ikke er for stor og dette kan bidra til å heve det sportslige tilbudet, åpnes det for at de yngste spillerne fra 14-16 års laget kan få et utvidet tilbud om å trene med 12 – 14 års laget. |
Skoleringsplan Gutter / jenter 14-16 år
1. Utgangspunktet for aktiviteten
Spillerne er inne i en periode hvor de kan ha så vel psykiske som fysiske problemer (puberteten
Det tilbys 11`er, 9`er og 7`er fotball i disse årsklassene.
· Bruk av ball er fortsatt overordnet i all treningsaktivitet, men for 16 åringene kan en også begynne med fysisk trening uten ball i små porsjoner.
· Allsidighet stimuleres fortsatt, men nå er det enda flere som bare spiller fotball.
· Som 16 åring bør man gradvis motiveres til å ta et valg av hovedidrett, men hvis mulig bør en kombinasjon fortsette.
· Det stilles stadig større krav tilbake til spillerne fra trenere/ledere i klubben.
· Alle får tilbud om dommer/trener kurs
2. Karakteristiske trekk - spilleren
· Ekstrem vekstperiode
· Guttene utvikler større muskelstyrke enn jentene
· Koordinasjonsevnen i fin utvikling
· Sterk vekst av kretsløpsorganene
· Meget varierende opptreden
· Kreativiteten i kraftig utvikling
· Sterkt sosialt behov
3. Holdepunkter for opplæringen
· Prioriter ferdighet og teknikk
· Utholdenhet i form av spilleøvelser
· Spill med krav til taktisk tenking
· Ikke "drep" kreative spillere
· Dra nytte av spillernes sterke sosiale behov
· Påvirk spillernes holdning til eget ansvar for idrettslig utvikling av ferdigheter som de er GODE i
4. Målsetting for opplæringen
A1. Tekniske ferdigheter – Keeper:
Følge prinsippene fra små-gutte/jentenivå med fortsatt vektlegging av alle de tekniske ferdigheter
Etter hvert større fokusering på de teknisk/ taktiske ferdighetene - deriblant "sjefsrollen" som dirigent av eget forsvar. Keeper læres opp til å rettlede forsvaret. Keeper stimuleres til å trene på andre idretter som har overføringsverdi til keeperrollen.
A2. Tekniske ferdigheter - Utespillere:
Her jobber vi videre med alle de tekniske ferdighetene som beskrevet tidligere. På dette nivå stiller vi også krav til nivåheving både i kvalitet og tempo. Mye teknisk trening under press i smågruppeøvelser. Spillerne oppfordres til å ivareta treninga av ferdigheter som de er GODE i.
B. Samspill
· Fortsatt utvikling av fotballforståelsen
· Større fokusering på "timing" av pasning og bevegelse hos mottaker
· Forhåndsorientering - "se neste trekk" -
· Utvikle evnen til å tenke likt og få det til å fungere i kampsituasjon
· Vurdering av spillernes handlingsvalg
C. Spilleprinsipper/ -moment
1. Den offensive jobbingen er fortsatt den viktigste
Alle prinsippene dvs. bredde, dybde, gjennombrudd og bevegelse blir fokusert
Spesielt fokuseres viktigheten av selve gjennombruddspasningen og selve avslutningen
Overordnet begrep for den offensive delen er å - SKAPE ROM
2. Den defensive jobbingen intensiveres
Større bevisstgjøring på 1., 2. og 3. forsvarers jobbing
Større forståelse for samhandlingen i den defensive organiseringen av laget
Prinsippene opphold, dybde, konsentrasjon og balanse innføres og bevisstgjøres i forhold til innlæringen av 1., 2. og 3. forsvarers jobbing
Overordnet begrep for den defensive delen er å - NEKTE ROM
D. Lagorganisering
· Et klart rollemønster for spillernes plassering på banen utvikles,
men det vil fortsatt være behov for å utvikle spillere i de ulike roller
· Viktig å motivere spillerne til å påta seg oppgaver på de plasser
som treneren synes passer for spillerens utvikling
· Fortsatt ønsker vi å spille oss ut av eget forsvar via midtbanen.
· Utvikle spillerne til å se etter tidlige løsninger innen på forhånd gitte rammer.
· Keeper - viktig førsteangriper.
· Hele laget skal med i angrep
· Unngå strekk i laget - holde laget samlet også i angrep med unntak av kontringssituasjonen
som også trenes.
· Større vektlegging på samhandlinga defensivt. Avstander mellom lagdelene.
· Alle er forsvarsspillere - Felles ansvar
· Spillerne bør få forsøke ulike organisasjonsmønstre av laget, både offensivt og defensivt, som
et ledd i utviklingen av fotballforståelsen
E. Spilleregler
· Hele regelverket benyttes og følges
· Dommer trekkes inn i skoleringen av spillernes forståelse for regelverket
5. Treningsmengde
· 2-4 ganger i uka (+ evt. kamp) + frivillig.
Frivillig trening kan være annen idrett.
· På dette nivået ønsker vi en systematisk trening over hele året,
men at aktiviteten er rolig i visse perioder f.eks. etter serieslutt.
· Individuelt bør spillere som føler seg sliten kunne ta seg nødvendige opphold
(Jamfør spillernes fysiske og psykiske utvikling).
6. Kamper
Seriesystem:
Deltar i kretsseriene til NRFK. 1 kamp/uke.
Ellers aktiv med treningskamper i rolige perioder.
7. Organisering av trening
· Treningens varighet: 90 min
· Fortsatt ansvar mellom spillerne for utstyr og materiell
· Fortsatt mye spill i små grupper 3 mot 3, og 4 mot 4 m/keeper,
men gradvis mer spill i større grupper (7 mot 7) og på større baner.
· Målet er å få en bedre utnyttelse av rom og banens størrelse
som et ledd i den tekniske og taktiske utviklingen.
· Fortsatt vektlegges skudd/avslutninger/lange pasninger/innlegg
· Gradvis innarbeidelse av høy effektivitet og kvalitet på selve treningen, bl.a. ved skifte av
øvelser og hurtig igangsettelse.
NB! Uttøyninger blir stadig viktigere ettersom spillerne har vært igjennom pubertetsutviklingen.
8. Individuell oppfølging
Kontinuerlig individuell oppfølging. Viktigheten av dette understrekes.
Vi må på dette nivå se etter "typene" som kan bli den A-lagsspilleren vi ønsker.
Utviklingsorientert talentutvikling i stedet for uttaksorientert
Spillerne må kunne ta negativ kritikk som blir gitt på en konstruktiv måte:
Akseptere at ikke alt en gjør er bra
Større oppfølging av de aller beste spillerne gjennom egne talentgrupper
Viktig at også de nest beste får en god og stimulerende oppfølgning fordi de fortsatt kan bli de beste fotballspillerne, og deres miljøtilhørighet kan dessuten gjøre dem til trenere og ledere senere.
Spillerne skal få individuelle tilbakemeldinger på første trening etter hver kamp. Tilbakemeldingene skal være konstruktive slik spillerne kan bruke dette positivt i forhold til egen utvikling.
Etter nøye vurderinger kan spesielle talenter flyttes opp på A-lagsnivå i trening og i kamp. Disse forholdene må gjøres stabile, dvs. unngå opp- og nedflytting gjennom hele sesongen. Likeledes må man være klar over evt. "problemer" som kan oppstå i det laget som spilleren forlater og i det laget spilleren kommer til.
Unngå å få frem "stjerneskudd" som er ferdige etter at de har nådd "målet" ved å spille på et kretslag e.l.
Kravmentalitet og "stjernenykker" tas ved roten. Det er gjennom A-lagsspill spilleren skal vise hva han er verdt. Stille større krav tilbake til spilleren i stedet for en ettergivende holdning.
Midsund Fotball sitt interne reglement for deltaking i cup/turnering
Midsund Fotball ønsker at medlemmene våre skal ha et godt cup/turneringstilbud uavhengig av alder, kjønn, religion, familiesituasjon og anna.
Fotballgruppa betaler derfor påmeldinger til cup, og fergebilletter.
Evnt. andre utgifter blir gjort på dugnad på av foreldregruppa/spillerne.
Midsund Fotball ønsker at alle lag skal delta på 2-3 cuper i året.
NFF anbefaler en progresjon i reiseavstander til cuper og turneringer, i takt med økt alder.
Den overordnet målsetting ved deltakelse i cuper og turneringer er å styrke miljøet og samholdet i laget, og samtidig gi et godt sportslig tilbud som er med på å utvikle både laget og spillerne.
VALG AV TURNERING
Hvilke cuper laget skal delta på blir tatt opp på lagets foreldremøte før sesongstart.
Samarbeid trenere/lagledere/foreldre/spillere (ungdom). Forslag gis til styret ved sportslig ansvarlig etter foreldremøte.
Det er viktig at klubben planlegger i god tid, slik at det passer inn i familienes (ferie-)planer.
Spillere, ledere og foresatte/foreldre bør involveres i prosessen med valg av turnering.
Samtidig bør det avklares hvorvidt laget ønsker å dra på en stor turnering eller om det passer bedre med en liten.
Styret ved sportslig ansvarlig skal da ha beskjed 1 år i forkant om at laget ønsker en større cup og styret gir da en anbefaling kort tid i etterkant.
Én stor turnering kan planlegges som et høydepunkt i sesongen.
For de yngste lagene vil det naturlig nok være avgjørende om foresatte/foreldre kan være med, og da er det viktig å ta disse med på råd.
Lokale turneringer kan være noe klubbene deltar på for å gi et tilbud til laget i nærområdet. Det bør ikke være noe i veien for å delta på flere turneringer i lokalmiljøet eller innenfor kretsen. Spesielt er det flott om klubbene melder på sine lag i turneringer som arrangeres i forkant og i etterkant av seriespill. Dette forlenger fotballsesongen.
- Hele årstrinn fra klubben skal ha muligheten for å delta
- Det skal vektlegges jevnbyrdighet innad i laget/laga
- Alle spillere skal få tilnærmet lik spilletid»
Ungdomsfotballen;
- Sosialt fellesskap skal vektlegges også i ungdomsfotballen.
- Hele årstrinn fra klubben skal ha muligheten til å delta
- Inndeling/påmelding av lag bør gjøres slik at alle spillere får mest mulig spilletid
- Inndeling av lag bør gjenspeile målet med deltakelsen i turneringa
De enkelte årsklassene;
Bør delta på 2-3 cuper i tillegg til turneringene gjennom kretsen.
Fortrinnsvis cuper innenfor kretsgrensene (Molde - og Ålesundsområdet)
Fortrinnsvis 1 dags cuper.
Bør delta i 2-3 cuper i tillegg til seriespill gjennom kretsen
Fortrinnsvis cuper innenfor kretsgrensene (Molde- og Ålesundsområdet)
Fortrinnsvis 1 dags cuper
o Lag i 12 og 13 årsklassene:
Bør delta i 2-3 cuper i tillegg til vanlig seriespill
Fortrinnsvis cuper innenfor kretsgrensene eller nabokretser
En av cupene kan være med overnatting
o Lag i 14-16 årsklassene:
Bør delta på 2-3 cuper i tillegg til vanlig seriespill
1 av cupene bør være utenfor kretsgrensene og da med overnatting.
Som høydepunkt i sesongen kan laget delta på for eksempel Dana cup/
Norway cup/Gothia cup
Alle spillere skal ha tilbud om å være med på samtlige cuper.
RETNINGSLINJER DIFFRENSIERING
Diffrensiering er forskjellsbehandling av spillerne i positiv forstand.
I praksis innebærer differensiering å tilpasse aktiviteten med utgangspunkt i enkeltspillernes ferdighetsmessige ståsted.
Hensikten med differensiering er å gi alle spillerne både utfordringer og mestringsopplevelser på fotballtreningene.
Differensiering kan gjennomføres på tre ulike måter:
1. Differensiering gjennom tilpasninger i treningsøkta
2. Differensiering gjennom tilpasset kamparena
3. Differensiering gjennom hospitering
Eksempler på differensiering på trening:
• Småbanespill: 4 mot 4 eks: 16 utespillere på trening. Del gruppen i 2 (8 i hver gruppe) ut fra spillernes ståsted. Del inn 2 lag av 4 fra hver gruppe og la disse spille mot hverandre på treningen. PS: Ikke gjør dette hver gang, men det bør gjøres oftere enn man deler vilkårlig.
• Ferdighetstrening eks: 16 spillere på trening. Del gruppen i 4 (4 i hver gruppe) ut fra spillernes ståsted. Organiser 2 øvelser. En lett og en vanskeligere. La de spillerne som behersker en mer krevende øvelse holde på med det. Enklere øvelser for de andre.
RETNINGSLINJER HOSPITERING
Hvorfor hospitering?
Det grunnleggende ved hospitering er at en gir spillere som har ferdigheter, tid og motivasjon et tilbud om trening(er) og/eller kamp(er) i en treningsgruppe med gjennomgående høyere ferdighetsnivå enn det spilleren får gjennom treningshverdagen i sitt lag.
I praksis betyr det at spilleren får spille med og mot eldre/bedre spillere i trenings- og/eller kampsituasjon. Spilleren vil da normalt oppleve at ”alt” foregår i et høyere tempo, og det setter høyere krav til både handlingsvalg og handling = fotballferdigheten.
Hospitering kan også brukes som virkemiddel for å bygge opp under spillere som viser gode holdninger i sitt treningsmiljø. Altså å hospitere opp en spiller som ikke nødvendigvis er den fremste i sin treningsgruppe, men som har vist en treningsmoral over tid som man ønsker å gi en positiv oppmerksomhet.
Hvordan kommer hospiteringen i gang?
• Trener for et høyere rangert lag kontakter trener for et lavere rangert lag og ønsker å se en spiller et nivå høyere opp.
• Trener for et lavere rangert lag kontakter trener for et høyere rangert lag og ønsker å se en spiller et nivå høyere opp. Som en grunnholdning internt er det ønskelig at trenerne er positive til å imøtekomme ønsker om hospitering. Det styrker samarbeidet.
Under avtalt hospiteringsperiode er det naturlig at det er tett kontakt mellom trenerne for involverte lage.
I siste instans er det naturlig at det er trenerne for den treningsgruppen det hospiteres til som vurderer i hvilken grad hospiteringen har vært vellykket og hvem som eventuelt kan hospitere videre.
Klubbens forventninger til trenere/lagledere
Hovedoppgaver
Å være oppdrager - eksemplets makt
Å utvikle de unges fotballferdigheter
"Skikk og bruk" for trener/lagleder-rollen
1. Man må like å jobbe med barn og ungdom
2. Vær positiv, gi ros, oppmuntre, motivere og veilede spillere som gjør sitt beste for å lykkes.
3. Vær en blid trener/lagleder
4. Få fram gleden ved å spille fotball, avdramatiser resultatene. La alle få spille
5. Ikke se på barna som "små" voksne
6. Ta deg tid til å lytte og snakke med spillerne (også før og etter trening)
7. Møt presis og forberedt til trening
8. Sørg for stor aktivitet under treningene
9. Vær en feilretter - ikke en feilsøker
10. Vær bestemt og rettferdig
11. Vær et forbilde og bruk sunn fornuft, husk at eksemplets makt er stort!
Forutsetninger som må være tilstede
I et ledd i kvalitetsklubbgodkjenningen er det krevd at alle trenere skal ha grasrottrenerkurs.
Klubben ønsker tålmodige og framtidsrettede trenere/ledere med langsiktige mål, og ikke "hastverkere" som kun har kortsiktige mål.
Trenere/lagledere forplikter seg til å følge Midsund's sports- og skoleringsplan og utarbeide aktivitetsplaner (årlige) for respektive lag.
Bidra til å utvikle et godt samarbeid med øvrige trenere/ledere i ungdomsavdelingen.
”Trener / Lagleder-loven”
På bakgrunn av forannevnte forventinger har vi utarbeidet en egen "Trener/laglederlov":
· Du må stadig videreutvikle deg via kurs og etterutdanning. Du blir aldri utlært
· Erkjenn at spillerne er en mye større ressurs for lagets resultater enn deg selv.
· Kjenn deg selv, din styrke og svakhet, innrøm feil, ha ikke overdreven tro på egne ferdigheter,
og innse betydningen av samarbeid.
· Vær tilgjengelig, snakk med spillerne. God og åpen kommunikasjon hvor alle tør mene, tro,
tenke og tale fritt er den beste garanti for et godt lag- og klubbmiljø.
· Se på det som betydningsfullt å få frem spillernes ideer.
· Sett pris på uenighet, ta det til inntekt for engasjement.
· Kritikk må ikke bare tilbakevises, den er en forutsetning for utvikling.
· La spillerne få delta i beslutningsprosessen.
· La spillerne delta i prosessen med å fastsette mål og retningslinjer for laget.
Let etter muligheter for samarbeide.
· Utvikle forståelsen for medansvar.
Dette gjelder utstyr, sportslige resultater, egenutvikling, treningsutbytte og forpliktelser.
Kartlegge spillernes individuelle behov, prioriteringer og ambisjonsnivå.
Vær klar over at din oppførsel som trener / lagleder er viktig!
Barn gjør som du gjør – og ikke som du sier de skal gjøre.
Klubbens forpliktelser overfor trenere / lagledere
Forpliktelser klubben skal innfri
Det er selvsagt av overordnet betydning at klubben legger forholdene best mulig til rette for sine trenere og lagledere, for at de i det hele tatt skal ha en mulighet for å utføre en tilfredsstillende jobb ihh. til forutsetningene. Klubbens forpliktelser ivaretas av sportslig utvalg, som er trenernes/lagledernes nærmeste overordnede i klubborganisasjonen.
1. ABC-trener og laglederkurs -barnefotball
2. ABC-trener og laglederkurs -ungdom- og voksenfotball
Begge kursene gir trener og lagleder kunnskap om reglement, retningslinjer og annet som er nødvendig for å følge opp et lag.
3. NFF Grasrottreneren * (inndelt i 4 bolker)
a) Barnefotballkurset (4 moduler à 4t -16t)
b) Barnefotballkurset -flest mulig med kvalitet (5 moduler à 4t -20t)
c) Mot ungdom -lengst mulig (4 moduler à 4t -16t)
d) Ungdomsfotball -lengst mulig -best mulig (5 moduler à 4t -20t)
*begge kursene på 20 t er inkludert keepertrenerkurs
4. Fotballeder kurs 1, 2 og 3.
Detter kurset gjelder de som er interessert i å delta i styrearbeid.
5. Kretsens impulssamlinger.
· Sosiale sammenkomster for å skape et godt miljø på ledersiden
· Alle lag skal ha oppdatert laglederperm
* Kvalitetsklubb og NFFs handlingsplan 2016 -2020 sier at alle klubber med barn – ungdomsfotball skal ha en trener på hvert årstrinn med Grasrottrener kompetanse som passer det trinnet han trener.
Stikkordsliste for lagleder - arbeidsoppgaver
Hjemmekamper
1. Avklare kamptid og tilgang til bane
2. Følge opp overfor involverte parter ved behov for omberamming
3. Gi beskjed til banekomité / kioskansvarlig ved endringer
4. Gi beskjed til gjestende lag
5. Gi beskjed til dommer, evt. skaffe dommer der dette ikke er satt opp
6. Sjekke draktfarge og evt. ordne med reserverdrakter / vester
7. Utdeling og innsamling av drakter i forbindelse med kamp samt avtale vask av draktene
8. Kampballer og linjeflagg
9. Førstehjelpsskrin
10. Ledig garderobe
11. Annonsering / oppslag for de lagene dette er aktuelt
12. Ta godt imot dommere og gjestende lag
13. Fylle ut dommerkortet for hjemmelaget før kampstart og kontrollere etter kampslutt
14. Oppgjør til dommerne
15. Sende inn dommerkortet til kretsen og rapportere kampresultat til resultatservice
Bortekamper
1. Sjekk kamptid og arena
2. Legg opp / avklare reiserute
3. Ordne med skyss (kjøreliste)
4. Førstehjelpsskrin
5. Drakter
6. Klippe-/verdikort eller kontanter til ferge og bomstasjoner
7. Skriv opp kampfakta
Generelt
1. Medvirke til at voksne og barn representerer klubben på en fin måte både på hjemme- og bortekamper, jf. det som er sagt om holdninger
2. Skrive kampreferat eller legge ut annen relevant informasjon på klubbens nettsider i samarbeid med trener(-ne)
3. Føre oversikter over antall kamper for de ulike spillerne samt oversikt over målscorere
4. Skrive årsmelding i samarbeid med trener (-ne)